Parkinsons sykdom: aktuelt stoff og fremtidsperspektiver
Dr Christel Vanbesien, Amanuensis i neurovitenskap
Universitetet Lille 1 – INSERM og Centre hospitalier régional universitaire de Lille

Det er snart 200 år siden en allmennlege i London, Dr. James Parkinson, utga et verk der han  beskrev meget presist en del symptomer på det han kalte « den bevegelige lammelsen». Denne sykdommen som vi nå kjenner under navnet Parkinsons sykdom, er den nest vanlige nevrodegenerative sykdommen etter Alzheimer. Den rammer nesten 6,5 millions mennesker i hele verden. Denne hjernelidelsen med en mangesidig opprinnelse utvikler seg snikende og gir seg utslag i en sakte og uigjenkallelig degenerering av dopaminproduserende celler i "substantia nigras", noe som fører til store motoriske vanskeligheter hos pasienten.

Parkinsons sykdom karakteriseres av en lang preklinisk periode hvor personen nesten ikke viser noen motoriske symptomer mens det skjer ørsmå cellemessige og molykylære forandringer i hjernen.  Derfor er den kliniske diagnosen av denne lidelsen sen i forhold til dens molykylære og cellemessige forandring, hvilket begrenser utbyttet av aktuelle terapeutiske inngrep. Dagens forskning forsøker å forbedre både diagnose av sykdommen, og den terapeutiske delen for å kunne foreslå effektive neurobeskyttende behandlinger.  Dette arbeidet søker også å presisere våre kunnskaper om fysiopatologien og sykdommens utvikling.

Dette foredraget som nesten faller sammen med Den internasjonale Parkinsondagen er en anledning til å oppsummere de siste fremskritt som er gjort innen forskning på Parkinsons sykdom og de terapeutiske perspektiver som følger av disse.